...ja, om ikke flere....
Fortiden er ikke noe blivende sted
Selvom den kan holde i deg og nære tanker som..
Hva om?
Et lite vindu tilbake, en liten stund å se
Spørre deg selv og gi deg selv svar...
Ja, jeg gikk et steg videre,
Ja, om ikke flere..
Jeg kom til et annet sted i denne verden, og inni meg selv...
Et sted..jeg faktisk liker meg bedre...
Dagen idag og fremtiden er min...
Jeg går hvor jeg vil...
Og tar med meg hva jeg vil..
Erfaringen, lærdommen, gleden og de gode minnene...
Vi hever en skål for morgendagen..
...og for dagene som gikk..
...innerst i mitt hjerte...
søndag 7. april 2013
søndag 12. juni 2011
mulighetenes lidenskap...
“Skulle jeg ønske meg noe,
ønsker jeg meg ikke rikdom,
ære og makt,
men mulighetenes lidenskap.
Det øye der evig ungt
...og evig brennende ser muligheten.”
Søren Kierkegaard
ønsker jeg meg ikke rikdom,
ære og makt,
men mulighetenes lidenskap.
Det øye der evig ungt
...og evig brennende ser muligheten.”
Søren Kierkegaard
merket det igjen...
hvor lite jeg takler sinne...både mitt eget og andres...
og særlig når det kommer uforvarende, sånn litt ut av det blå...
Egentlig litt interessant, om man greier å tenke litt fornuftig på det...
fikk igrunn se meg selv litt, og hvordan jeg selv kan reagere, ...sinne og tårer...sinn og avmakt...også hører man noe helt annet enn det som ble sagt....
man avbryter...og tolker og slenger tilbake det man trodde man oppfattet, også blir alt helt uhåndterlig....
nå var det min tur å stå tilbake og gape litt...med spørrende fjes.."hva skjedde nå?".. Men som jeg selv, kom vi tilbake i ringen igjen...for jeg vet jo med meg selv... At selv om jeg frykter konfrontasjon og sinne, så styrer jeg rett i mot den likevel... Det er noe som må få forløsning, eller komme til konklusjon....
..sinne, kamp, frykt, avmakt,...
Og, så endte det, slik jeg gjerne vil det skal ende, når alt har vært kaos og en innser at det ikke var så galt...eller at det faktisk var så galt...og gråten kommer, så er det beste for å gå videre, ..litt forståelse, noe gode ord og en varm klem...
og, denne gangen,,,,fikk jeg lov å si " kom hit du" og ta rundt og trøste, og si at "dette skal vi få til!"....
..så blir man full av selvinnsikt igjen....
(skrevet 24.mars-11)
Liv
og særlig når det kommer uforvarende, sånn litt ut av det blå...
Egentlig litt interessant, om man greier å tenke litt fornuftig på det...
fikk igrunn se meg selv litt, og hvordan jeg selv kan reagere, ...sinne og tårer...sinn og avmakt...også hører man noe helt annet enn det som ble sagt....
man avbryter...og tolker og slenger tilbake det man trodde man oppfattet, også blir alt helt uhåndterlig....
nå var det min tur å stå tilbake og gape litt...med spørrende fjes.."hva skjedde nå?".. Men som jeg selv, kom vi tilbake i ringen igjen...for jeg vet jo med meg selv... At selv om jeg frykter konfrontasjon og sinne, så styrer jeg rett i mot den likevel... Det er noe som må få forløsning, eller komme til konklusjon....
..sinne, kamp, frykt, avmakt,...
Og, så endte det, slik jeg gjerne vil det skal ende, når alt har vært kaos og en innser at det ikke var så galt...eller at det faktisk var så galt...og gråten kommer, så er det beste for å gå videre, ..litt forståelse, noe gode ord og en varm klem...
og, denne gangen,,,,fikk jeg lov å si " kom hit du" og ta rundt og trøste, og si at "dette skal vi få til!"....
..så blir man full av selvinnsikt igjen....
(skrevet 24.mars-11)
Liv
...å glede andre..
"De fleste kunstarter krever langvarig studium og trening, men den mest verdifulle av dem alle, kunsten å glede andre, krever bare et ønske om å gjøre det!"
- ukjent
- ukjent
Så skyddsløsa vi er...
Vi har inget skydd mot kärleken
inget skydd mot livet,
inget skydd mot döden,
inget skydd.
Så skyddslösa är vi.
...Det ligger nästan något storslaget i det
eeva kilpi
inget skydd mot livet,
inget skydd mot döden,
inget skydd.
Så skyddslösa är vi.
...Det ligger nästan något storslaget i det
eeva kilpi
lørdag 11. juni 2011
...sterkt møte...
..idag tok jeg til tårene på jobb...
..vil egentlig grine litt mer...og tror nok jeg gjør det før dagen er over...
..et menneske åpnet seg for meg...og fortalte om sin fortid...
..og i henne...så jeg mitt elskede barns fremtid..
..takk..
(skrevet 25.mars- 11)
Liv
..vil egentlig grine litt mer...og tror nok jeg gjør det før dagen er over...
..et menneske åpnet seg for meg...og fortalte om sin fortid...
..og i henne...så jeg mitt elskede barns fremtid..
..takk..
(skrevet 25.mars- 11)
Liv
...ikke farlig...
...tror ikke det er farlig om en ikke orker, en liten stund...eller lang stund, om det er nødvendig.....verden triller sin vante gang likevel, og så kan en henge seg på igjen, når man er klar...
ingen, i hele verden er laget av stein, og tåler alt...kanskje man skulle ønsket det, innimellom...men, hvem ville vel egentlig ha en stein til venn..?
forresten, stener tæres de også...derfor de er så runde og vakkre, etter sine år i havets vold... Og, er det ikke det som gjør mennesker vakkre...livsvisdom og innsikt, etter å ha prøvd å feilet...prøvd å lyktes...gjort sitt beste, gått i bakken...og reist seg igjen...gang etter gang...
Jeg vil heller ha en slik venn...enn en som lykkes hver gang, og hvor livet er enkelt..for hvordan skal han følge meg, når jeg ikke orker...en liten stund...eller en lang stund...før det er på tide å komme seg på bena igjen..
Liv
ingen, i hele verden er laget av stein, og tåler alt...kanskje man skulle ønsket det, innimellom...men, hvem ville vel egentlig ha en stein til venn..?
forresten, stener tæres de også...derfor de er så runde og vakkre, etter sine år i havets vold... Og, er det ikke det som gjør mennesker vakkre...livsvisdom og innsikt, etter å ha prøvd å feilet...prøvd å lyktes...gjort sitt beste, gått i bakken...og reist seg igjen...gang etter gang...
Jeg vil heller ha en slik venn...enn en som lykkes hver gang, og hvor livet er enkelt..for hvordan skal han følge meg, når jeg ikke orker...en liten stund...eller en lang stund...før det er på tide å komme seg på bena igjen..
Liv
Abonner på:
Innlegg (Atom)